Norge har nylig signert den globale naturavtalen «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework» under konvensjonen om naturmangfold (CoP15). Avtalen som ble vedtatt av Norge og 195 andre land den 19. desember 2022, forplikter Norge til å beskytte 30 prosent av land- og sjøområder innen 2030. Dette innebærer at Norge må integrere hensynet til økosystemer i alle relevante offentlige og private beslutninger.
I januar 2023 kunngjorde regjeringen at Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Kommunesektorens organisasjon (KS) har fått ansvaret for gjennomføringen av naturavtalen. Dette skyldes at all natur ligger innenfor en kommune, og derfor må kommunene spille en sentral rolle i å nå disse målene - «All natur ligger i en kommune».
“For litt over hundre år siden var halvparten av det norske fastlandet villmark. Nå er andelen redusert til 11,5 prosent.”
Ambisiøse mål
For å nå disse ambisiøse målene kreves et solid kunnskapsgrunnlag. Vi kan ha perfekte mål, men uten riktig informasjon er det vanskelig å måle fremdriften. Verktøy, samarbeid og finansiering må på plass, og vi må kunne måle resultatene. Det er her geomatikkbransjen kommer inn. Vi er eksperter på å analysere og bearbeide store mengder ustrukturerte data.
Utfordringer og behov for bedre arealplanlegging
I hele landet bygges det stadig ut boligfelter, hytteområder og næringsparker. Kommunenes arealplaner skal sikre områder for samfunnets utbyggingsbehov, samtidig som de skal beskytte verdifulle naturområder som er essensielle for å nå klima- og miljømålene. Med dagens nivå på nedbygging av arealer er det utfordrende for Norge å nå målene i naturavtalen.
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer årlig statistikk som viser arealbruk og arealressurser. Men når denne statistikken utgis, er det allerede for sent, da den viser hva som faktisk er bygget. Det vi trenger, er informasjon om hva som er planlagt rundt framtidig nedbygging av naturarealer.
Kilde: Regjeringen.no / Kart.ssb.no
Geomatikkbransjens rolle
Vi som jobber innenfor geomatikkbransjen spiller en avgjørende rolle i Norges evne til å nå målene i naturavtalen. Det kan være utfordrende å formidle at naturen forsvinner bit for bit, og å få forståelse for betydningen av arealinngrep når man ikke ser sammenhengene mellom de mange enkeltsakene. Mangel på kunnskap om samlet planlagt utbygging gjør det vanskelig å vurdere den samlede belastningen for natur, klima og samfunnsinteresser som konsekvens av planlagt arealbruk.
Analyser utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser planlagte utbyggingsarealer i kommunale arealplaner, både samlet og for ulike planformål. I tillegg har Norkart, på oppdrag fra Miljødirektoratet, gjennomført analyser på planlagte utbyggingsarealer utenfor plan- og bygningsloven, som supplerer arbeidet til NINA.
For første gang finnes det nå en samlet oversikt over alle utbyggingsplaner i Norge. Kartet viser at utbyggingsplanene totalt dekker nesten 4000 km², noe som tilsvarer over 700 m² per person i Norge. Dette gir et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger og en bedre forståelse av miljø- og klimakonsekvenser av arealbruk på nasjonalt nivå. Mer informasjon, samt Norkarts rapport, finnes på Miljødirektoratet sine nettsider. Tematikken ble også løftet og diskutert i kjølvannet av NRK-artikkelen “Ny oversikt viser summen av alle utbyggingsplanar” som ble publisert i begynnelsen av mai i år.
Kilde: Miljødirektoratet (kartløsningen åpnes i nytt vindu)
Neste skritt i arbeidet
Etter at analysene fra NINA og Norkart ble publisert, har vi fått ny kunnskap som viser at metodikken har potensial for forbedringer. Norkart og NINA har derfor gått sammen og utarbeidet et forslag til en ny metode. Vi håper snart å få muligheten til å gjennomføre en landsdekkende analyse med denne forbedrede metoden.
De fleste kommuner har avsatt eller regulert langt mer utbyggingsreserver enn det som er ønskelig eller realistisk å gjennomføre. Mange av planene er vedtatt uten den kunnskapen vi har i dag om klima- og miljø.
Regjeringen har fastslått at det er ønskelig at alle kommuner gjennomgår sine vedtatte arealplaner og vurderer om tidligere godkjent arealbruk bør endres med hensyn til klima og naturmangfold. Dette innebærer en forventning om at kommunene nøye kartlegger og evaluerer allerede vedtatte planer for fremtidig utvikling.
For å kunne gjennomføre en grundig og systematisk revisjon av planene, har Holth & Winge, Norkart mfl. (NINA, Rambøll/Henning Larsen) utarbeidet en veileder om planrevisjon på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Holth & Winge og Norkart har som mål å bidra til at kommunene får et best mulig faglig grunnlag for å gjennomføre planrevisjonen, ved å tilby assistanse til alle kommuner som trenger hjelp med dette.
For å oppnå disse målene kreves samarbeid på tvers av sektorer. Vi må styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og sikre at vi tar informerte beslutninger basert på den beste tilgjengelige kunnskapen.
Bærekraftsmål 11Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Bærekraftsmål 12Ansvarlig forbruk og produksjon
Bærekraftsmål 13Stoppe klimaendringene
Bærekraftsmål 14Livet i havet
Bærekraftsmål 15Livet på land
Bærekraftsmål 15Samarbeid for å nå målene