Så, hva er vitsen med projeksjoner, hvorfor bruker vi egentlig så mange ulike soner for ulike deler av landet? Forklaringen er lang, men kortversjonen er at jordkloden ikke er så rund som man kanskje skulle tro, og de matematiske modellene må derfor justeres for det. Man bruker lokaltilpassede soner for å gi best mulig nøyaktighet til datasett, slik at disse matcher best mulig med virkeligheten.
Fram til nylig har geografiske data i stor grad blitt behandlet av geomatikere og andre med kjennskap til disse tingene. Men hva skjer når automatiseringen av dataleveranse går fremover, og sluttbrukere som saksbehandlere og arkitekter selv får tilgang på dataene? Det er klart at man kunne kurset alle i hvordan dette henger sammen, men hadde det ikke vært mer praktisk med en automatisk forslagstjeneste som gir deg det riktige oppsettet på første forsøk?
Dette er hvor jeg kommer inn i bildet! Hei, jeg heter Lars Furu Kjelsaas og studerer 4. året på Geomatikk på NTNU i Trondheim. Min sommerjobb i Norkart startet mykt, med en første dag på sommerjobben med info om prosjektene før lunsj og oppsett av hardware og programvare. Allerede etter min andre arbeidsdag var det klar for Trondheimskontorets sommerfest, med bowling (der jeg var best blant studentene!), god middag med god drikke. Etter å ha satt meg inn i oppgave, rammeverk og unnagjort festen, satte prosjektet i gang for alvor.
Beskjeden var at tjenesten helst skulle implementeres i .NET Core Web API, et rammeverk jeg ikke hadde vært borti før. Etter en rask introduksjon og oppsett av prosjekt gikk det veldig greit. Som geomatikk-student hadde jeg allerede grei kjennskap til projeksjoner og de ulike koordinatsystemene, og .NET lignet på ting jeg hadde vært borte i før. Det har vært veldig lærerikt å få bryne seg på ny teknologi i et nytt miljø, og selv om læringskurven har vært bratt har prøving og feiling, mye googling og noen erfarne folk på Trondheimskontoret ført fram. Endepunkter for tilkobling er definert, bugs har blitt fjernet (og nye har dukket opp), databaser koblet til og tester skrevet (og feilet). Etter rundt to ukers jobbing var tjenesten i sin første versjon klar.
Med det var sommerens andre prosjekt ferdig! Sommer-teamet i Trondheim er allerede i gang med nytt prosjekt, og jeg gleder meg til å få samarbeidet med resten av sommerstudentene på å skape flere kule resultater. Sideprosjekt får bli å endelig vinne en runde i fotballspillet som står her, det har enda til gode å skje. Med færre på kontoret nå i juli har jeg kanskje sjansen til å få øvd litt!
